Kapittel 2:

Naturbasert hva da?

«Naturbaserte løsninger er tiltak for å beskytte, bevare og restaurere, og på en

bærekraftig måte bruke og forvalte, naturlige eller modifiserte økosystemer på land, i

ferskvann, langs kysten og i havet, som på en effektiv og tilpasset måte håndterer

sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer og samtidig er til beste for

menneskers livskvalitet, økosystemtjenester, økosystemenes motstandsdyktighet og

naturmangfoldet. Denne definisjonen fra FNs miljøforsamling slår fast at naturbaserte

løsninger må gi fordeler for naturmangfold.»

ref. Miljødirektoratets publikasjon:

Klimatilpasning 2024 – 2028: Strategi og handlingsplan for Miljødirektoratets

resultatområder.

De «gamle» metodene våre for å håndtere overvann i og utenfor byene våre er

verken riktige eller tilstrekkelige. Nå skal nedbør i all hovedsak håndteres der vannet

lander, og ledes videre i åpne løsninger. Dette beskytter bedre mot ødeleggelser,

samtidig legges forholdene til rette for at vannet kan bidra til en rekke positive

forhold.

Naturbaserte løsninger er vår beste metode for å tilpasse oss et villere, våtere og

varmere klima. Derfor er det bestemt at så sant et overvannsbehov kan løses på

denne måten, så skal den velges.

Utfordring og løsning

At vi må ta vann på alvor er ikke noe nytt. Vannet har formet kloden vår. Smeltevann

og vann som rant har skapt fjordene og formet kystlinjen vår. Vann gir ras, finner nye

veier og skaper nytt terreng.

Vann finnes nesten over alt. Og der det ikke er vann, er det ikke liv. Men både

rennende og stillestående vann gir også skader og andre problemer. Derfor har vi i

lang tid etter beste evne fjernet nedbør fra gater, torg, hager og gårdsplasser. For å

forebygge at vann trenger inn i kjellere, ledes vann vekk fra boligene våre. For å

unngå at veger og annen infrastruktur ødelegges av små og større flommer, har

overvann blitt ledet vekk langs og under både gangstier og kjørebaner, og så videre.

Inntil nå har vi, siden vi begynte å lage rør og legge ledninger, ledet vannet vekk via

avløpsledningene våre, senere også i egne overvannsledninger.

Nå bygger vi tettere enn før, vi har større byer og flere tette flater, i tillegg gir

klimaendringene mer og kraftigere regn. Nå og fremover er vannmengdene nå er så

store, at det ikke lengre er plass til alt overvannet i ledningsnettet vårt. Det har det

forresten aldri vært. Ved store regnskyll har stikkrenner og ledninger blitt revet i

stykker, og vann fra avløpsledninger kommet opp i kjellerne til folk og med vilje

sluppet ut i elver, bekker, vann og fjorder via regnvannsoverløp.

Når det nå er mindre plass til vannet i byene og i ledningene, og det i tillegg kommer

mer og kraftigere nedbør, er vi virkelig sårbare for ødeleggelser fra regn og

smeltevann. Derfor skal nedbøren nå håndteres åpent, og gjennom en

treleddsstrategi.

Gjennom åpen overvannshåndtering får vi mer liv og variasjon inn i byene våre.

Disse løsningene bidrar også til å styrke og reetablere naturen, som vi er helt

avhengige av i innsatsen for å forebygge skader som følger av klimaendringene.

Vi har opp gjennom årene også gjort en formidabel innsats for å lukke bekkene og

elvene som rant gjennom byene våre. Fra å renne åpent ble de lagt i rør under

bakken. Se kart over elver og bekker under og gjennom Oslo her:

https://www.osloelveforum.org/kart/

Overvannsledninger vil ikke forsvinne, men nå skal vi slutte å lede alt vannet til

ledninger. Overvannet skal i første omgang tas hånd om der det lander, i hager,

parker og på parkeringsplasser. Dette gir en mer robust løsning, slik at omgivelsene

våre blir mindre utsatt for skade. I tillegg gir den åpne overvannsdisponeringen en

rekke positive effekter for mennesker, dyr, fugler og insekter.

Sidenavigasjon
Kapittel 1Kapittel 2Kapittel 3Kapittel 4Kapittel 7