Fra 1. januar 2024 har det blitt innført en lovfestet treleddsstrategi, ofte også kalt tretrinnsstrategi, for overvannshåndtering. Strategien bygger på infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning.

Trinnene er satt opp i prioritert rekkefølge, og skal hver for seg – og samlet bidra til at overvann håndteres lokalt, ikke tilføres fellesledninger for avløp og forebygger flomskader.

Nedbørshåndtering handler til syvende og sist om skadeforebygging og sikkerhet. Det dagligdagse regnet utgjør lite vann, men også det må ledes vekk fra veier, gater, gårdsrom og torg. Det er dette regner vi har mest av, og selv om det kommer i begrensede mengder, kan det gi store skader. Større nedbørshendelser kan føre til utvasking og flomskade. Nedbørsflommer, de store regnskyllene, som gjerne omtales som 100-årsflom (den største flommen vi opplever i løpet av 100 år), kan vaske vekk veier, veioppbygging og garasjer, fylle kjellere og lavtliggende boliger med vann, og utgjør en reel akutt fare. Tenk på Hans.

Naturbasert, naturligvis

Inntil nylig har vann fra overflatene blitt ledet vekk via kummer og rør, med varierende grad av suksess. Nå er hovedregelen at nedbør, overflatevann, skal disponeres via naturbaserte løsninger og i all hovedsak på overflatene der vannet lander. Begrepet disponeres beskriver at nedbøren også er en ressurs som kan disponeres, til glede for omgivelsene.

Trinn 1: Infiltrasjon

Dette er første trinn, og skal håndtere det vanlige regnet. Målet er at nedbøren skal trekke ned i grunnen der den lander, i plen, i gårdsplasser, via vegetasjon og konstruerte løsninger, fremfor å trenge inn i kjellere eller ledes til rør.

Infiltrasjonen vil bidra til å opprettholde naturlig grunnvannstand og vannbalanse i vassdrag, og redusere tilrenningen til kommunens renseanlegg. Målet for trinn 1 er at 95 prosent av årsnedbøren skal infiltreres (Paus, 2018).

Permeabel belegningsstein, regnbed, grønne tak- og vegger og konstruerte infiltrasjonsareal.

Trinn 2: Fordrøyning

Dette handler om å oppholde nedbøren et sted hvor den ikke gjør skade, tenk tidsforsinking, til den infiltreres, fordamper eller ledes vekk. Fordrøying kan skje på tak, i egen tomt eller ledes til større areal for fordrøyning. Fordrøyning gjøres i hovedsak gjennom fordypninger, kummer og basseng, over eller under bakken.

Trinn 3: Avledning

Når det er så store mengder overvann at infiltrasjon og fordrøyning kommer til kort, må nedbøren ledes vekk på en måte som ikke gir skade. Dette er i praksis flomveier.

Avledning må skje via trygge flomveier og åpne vannveier til vassdrag eller sjø, hvor vannmengdene ikke gir skade. Flomveier på egen tomt kobles til godkjent flomvei utenfor tomta.

De tre trinnene opptrer i samspill, og utfyller hverandre.

Hensikten med trinn 2 og 3 er å redusere skader som følge av ekstremnedbør. I trinn 1 er målet å la nedbøren komme til nytte i omgivelsene, og bidra til økt biodiversitet, naturmangfold, fugle- og dyreliv og trivsel for mennesker og dyr. I trinn 1 er formålet også å holde tilbake forurensing. Tiltakene i trinn 1 bidrar i tillegg til å redusere mengden nedbør som tilføres avløpssystemet, hvor vannet utgjør en unødig og fordyrende belastning.

Denne artikkelen, fra et byggefelt i Sandnes, er fra et byggefelt som ble påbegynt etter at kommunen sluttet å gi tillatelse til at det kan ledes ekstra nedbør ut fra et område etter utbygging. Arbeidet ble påbegynt i 2015, med tiden skal det bygges 500 boenheter i det som opprinnelig er gammel jordbruksjord, i en skråning ned mot en hovedvei. På den andre siden av vegen er en kanal som munner ut i et vernet vassdrag. Under jordbruksjorden er det for en stor grad tett leire.

Blant kommunens krav var lokal overvannsdisponering på tomten, via infiltrasjon, fordrøyning og trygg flomvei. Det vil si tretrinnsstrategien. 

Sandnes følger også kravene fra de statlige planretningslinjene, hvor det blant annet står: Naturbaserte løsninger er karakterisert ved at de ofte har flere funksjoner og kan gi en rekke positive tilleggseffekter for samfunnet, eksempelvis bidra til ren luft, fritidsaktiviteter, bevaring av kulturminner og -miljø, landskap, helsegevinster, velvære og naturmangfold. Og: Dersom andre løsninger velges, skal det begrunnes hvorfor naturbaserte løsninger er valgt bort.

I boligfeltet er nedbør fra tak ledet under bakken til åpne renner på tvers i fellesareal. Overflatevann fra gårdstun og gatestubber samles i lignende renner og smådammer i lekeareal, derfra vil noe av vannet infiltreres, og renses via vegetasjon. Vann fra trinn 1 infiltreres også naturlig i gressplen og bakker, samt i regnbed og permeable dekker.

Kravene til fordrøyning, trinn 2., oppfylles via dypere grøfter, en konstruert bekk samt kummer og rør. I leiren er det etablert et formidabelt nett av grøfter med infiltrerende kummer, påkoblet rør. Disse vil lede overskuddsvannet, det som ikke infiltreres lokalt, til et åpent oversvømmingsareal, nederst i skråningen. Sentralt i utbyggingsområdet er også en konstruert bekk, som samler nedbør fra småbekkene og vadi (vegeterte grøfter) og leder nedbøren til oversvømmingsarealet nederst. Under arealet er et formidabelt rørmagasin, et fordrøyningsbasseng. Dette har kapasitet til å samle formidable nedbørsmengder og utgjør sammen, med oversvømmingsarealet, trinn 3. 

Oppgaver til lærere og elever:

1.     

Vann renner alltid den letteste veien, og like gjerne inn i innkjørsler og kjellere, som til en bekk. Hvor kommer vann inn i din hage? Din skolegård? Hva skjer hvis noe tetter for der vann renner inn eller der vann renner ut?

2.     

Hva er et nedbørsfelt? I hvilke nedbørsfelt bor du? Har din kommune laget kart over nedbørsfelt? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hva skjer uten / hva er fordel med kart over nedbørsfelt?

Kleivane skole ligger høyt og fritt, med natur på alle kanter. Det er ingen fare for at verken skolen eller skolegården skal få skader av overvann. Det er også robust natur på alle kanter. Likevel håndteres nedbøren etter tretrinnsstrategien også der, gjennom infiltrasjon, fordrøyning og sikker avledning.

I skolegården på Kleivane siver nedbør ned i grunnen gjennom permeable dekker på parkeringsplassen, i regnbed og gjennom skogsbunn og gress. Overvann samles via kummer og ledes i ledninger til et fordrøyningsmagasin, et stort regnbed, nedenfor skolegården. Oppå bakken renner vannet på asfaltflatene og gummi-dekker, og i Kleivanebekken. Mye av vannet i området lander i den, og bekken leder helt ned til Storånavassdraget. Storåna er en av to elver som renner gjennom Sandnes sentrum og ender i fjorden. I Sandnes sentrum er det lite plass til vannet. Derfor er det helt avgjørende at mest mulig av nedbøren infiltreres og fordrøyes (tidsforsinkes) før det på en trygg måte ledes videre – sikker avledning.